Når en har bestemt seg for å bruke wiki i undervisningen, er det første lærer må ta stilling til om den skal være helt åpen slik at alle kan gå inn å redigere i tekstene og skrive tilbakemeldinger i diskusjonsforumet eller om den skal være delvis lukket slik at det bare gis lesetilgang til verden for øvrig. Lærer kan også alternativ velge om den bare skal være åpen for medlemmer, og dersom premiumutgaven av wikispaces.com velges, går det an å filtrere på enda flere måter. I tillegg til hvem som kan ha tilganger til editering, går det også an å åpne/nekte tilgang til diskusjonssider. Alle valg som tas, har både positive og negative konsekvenser. En totalt åpen wiki gjør det vanskelig å vurdere innholdet. Det ligger riktignok en logg inne hvor det går an å sjekke hvem som har redigert sidene, men det vil være en tungvint prosess for lærer å gå gjennom loggene til alle brukerne dersom store endringer har skjedd. Motsatt vil lukking gå på bekostning wikien som ide, samskriving der alle kan bidra. Et alternativ kan være å produsere tekstene og gi vurderingen for å så åpne opp for hele verden. Da vil både lærers behov for sikker vurdering bli i varetatt samtidige som grunntanken til wikien blir stående.
Negative tilbakemeldinger /mobbing
Mange elever får negative opplevelser dersom noen gir negative tilbakemeldinger, og dersom slike meldinger kommer ut i all offentlighet, vil inntrykket forsterkes med negativ læringseffekt som resultat. Noen vil bli utsatt for mobbing, og spesielt ille blir det for disse elevene hvis wikien er initiert fra skolens side. Det er viktig at lærer holder nøye kontroll med wikien slik at slike tilbakemeldinger holdes vekke. Nå kan det være vanskelig å følge med wikien 24 timer i døgnet, og det kan bli stor belastning for lærer dersom wikien er aktiv over en lengre periode. En kan selvsagt unngå negative tilbakemeldinger til andre elever ved å stenge denne muligheten, men da går det utover wikien som sjanger.
Sabotasje
Jeg var med å lage en wiki i et Comenius prosjekt hvor elever fra Nederland, Luxembourg, Slovakia og Norge deltok. Her opplevde vi at tekster ble fjernet og ødelagt. Nå er ikke dette et stort problem, og det er enkelt å finne synderen gjennom loggen, vel å merke dersom vedkommende har logget seg inn med sitt eget brukernavn. Det er likevel presserende at lærer holder et øye med hva som foregår på wikien også her.
Vurdering
I tillegg til det jeg nevnte om vurdering over, kan det by på utfordringer å vurdere hele prosessen fra begynnelse til slutt i arbeidet med en wiki. I sosiokulturell læringsteori legges det vekt på samhandling og at læring skape i et kollektiv. Ut fra dagens vurderingskriterier med krav til dokumentasjon og varsling når det skal brukes summativ vurdering, er det problematisk å la arbeidsinnsats, sosiale evner osv telle med i den summative vurderingen. Derfor vil ofte denne type vurdering havne i den formative vurderingen uten at det vil slå verken positivt eller negativt ut for karakteren. En annen problemstilling blir hvor vidt alle skal få samme karakter. Lager en klasse et produkt, er det tross alt helheten, det fellesskapt har oppnådd som er det endelige produktet. Hvordan skal helheten komme enkeltelevene til gode?
Valg av format
En wiki kan ha mange format, alt fra Wikipedia som mer eller mindre dekker all viten i hele verden til en lokal variant som tar opp et emne. Det fins en mengde wikier i dag som tar for seg norskfaget, deriblant en jeg selv har vært med å utvikle. Her er tre eksempler på Rogalandsbaserte wikier hvor jeg har vært involvert i den ene Jåtta, Sola og Svithun. Spørsmålet er om disse wikiene har særlig verdi for andre enn de som produserte innholdet. Viss en wiki ikke har egenverdi, bør en kanskje la være å opprette den, spesielt dersom en har den wikipedianske filosofien om samskriving og foredling av allerede eksisterende stoff i tankene. En ide ville vært å supplere f.eks Wikipedia med artikler om et emne eller videreutvikle andre wikier som for eksempel omhandlet norskfaget. Da kunne innholdet fått bedre kvalitet og man hadde ivaretatt tanken bak en wiki.
En annen problemstilling med hensyn til formatet er om wikien skal bygges ut over flere år. Jeg har selv erfart at ingen av de wikiene jeg har vært deltaker i, har blitt videreført i særlig grad. Det skyldes at få lærere har vært involvert slik at wikiene ble personavhengige. St Svithun vgs har laget en wiki som har 4 administratorer for hele skolen slik at fagene holdes under et redaktøransvar. Da blir det atskillig lettere å videreføre og involvere flere lærere. Det betyr i praksis, tror jeg, at skolens ledelse må initiere et ønske om en felles wiki. Ønsker en lærer å lage en wiki om et emne, må denne kanaliseres gjennom skolens wiki.
Nå kan undervisningopplegget mitt fort komme i kategorien nevnt over, men jeg har lagt vekt på at elevene skal produsere egne tolkninger av ulike retninger innen modernismen. Grunnen til at jeg valgte denne løsningen er at innhold som legges ut på nettet generelt bør være egenprodusert og unikt – en artikkel om ekpressjonisme er ikke nødvendigvis det. Derfor vil jeg slå et slag for ”one of a kind opplegg”, f.eks et lokalt forankret prosjekt der elevene i størst mulig grad nytter seg av flest mulig modaliteter slik at tekstene får en dynamikk som gjør de interessante utenfor klasserommet. Videre bør produktene elvene produser være basert på innhold elevene har produsert selv. Ellers kan lærer og skole komme opp i problemer knyttet til opphavsrett, noe som jeg for øvrig behandler nøye i siden om nettvett.
Nettsøppel
Et stadig økende problem på nettet er det jeg kaller nettsøppel. Det betyr wikier, blogger, hjemmesider, glostere osv som ligger ute, men aldri blir vedlikeholdt eller slettet. Jeg er selv ansvarlig for god del innhold på nettet som jeg ikke lenger klarer å holde styr på, enten fordi jeg har glemt at jeg opprettet sidene eller har glemt passordet. Det er viktig at læreren er sitt ansvar bevisst når en wiki blir opprettet av grunnene nevnt over. Søk på internett gir treff på en del "døde" wikier, spesielt dersom det søkes relativt smalt. Det resulterer i at elevene vil finne mengder av informasjon som kanskje ikke er oppdatert, men på den annen side kan en litt flåsete se på det som en øving i kildekritikk. Mange gamle nettsider får også døde linker, noe som for øvrig også er et problem på oppgående wikier. Det betyr igjen at det er viktig å oppdatere sidene kontinuerlig om man ønsker å bidra til verdens viten. Når lærer innser at nettsiden ikke lenger blir vedlikehold, må det påses at nettsiden blir slettet. Innholdet i linkene kan også endre seg, og da kan linken bli misvisende i forhold til intensjonen linken hadde.
Stengt kontra åpent
Table of Contents
Når en har bestemt seg for å bruke wiki i undervisningen, er det første lærer må ta stilling til om den skal være helt åpen slik at alle kan gå inn å redigere i tekstene og skrive tilbakemeldinger i diskusjonsforumet eller om den skal være delvis lukket slik at det bare gis lesetilgang til verden for øvrig. Lærer kan også alternativ velge om den bare skal være åpen for medlemmer, og dersom premiumutgaven av wikispaces.com velges, går det an å filtrere på enda flere måter. I tillegg til hvem som kan ha tilganger til editering, går det også an å åpne/nekte tilgang til diskusjonssider. Alle valg som tas, har både positive og negative konsekvenser.
En totalt åpen wiki gjør det vanskelig å vurdere innholdet. Det ligger riktignok en logg inne hvor det går an å sjekke hvem som har redigert sidene, men det vil være en tungvint prosess for lærer å gå gjennom loggene til alle brukerne dersom store endringer har skjedd. Motsatt vil lukking gå på bekostning wikien som ide, samskriving der alle kan bidra. Et alternativ kan være å produsere tekstene og gi vurderingen for å så åpne opp for hele verden. Da vil både lærers behov for sikker vurdering bli i varetatt samtidige som grunntanken til wikien blir stående.
Negative tilbakemeldinger /mobbing
Mange elever får negative opplevelser dersom noen gir negative tilbakemeldinger, og dersom slike meldinger kommer ut i all offentlighet, vil inntrykket forsterkes med negativ læringseffekt som resultat. Noen vil bli utsatt for mobbing, og spesielt ille blir det for disse elevene hvis wikien er initiert fra skolens side. Det er viktig at lærer holder nøye kontroll med wikien slik at slike tilbakemeldinger holdes vekke. Nå kan det være vanskelig å følge med wikien 24 timer i døgnet, og det kan bli stor belastning for lærer dersom wikien er aktiv over en lengre periode. En kan selvsagt unngå negative tilbakemeldinger til andre elever ved å stenge denne muligheten, men da går det utover wikien som sjanger.
Sabotasje
Jeg var med å lage en wiki i et Comenius prosjekt hvor elever fra Nederland, Luxembourg, Slovakia og Norge deltok. Her opplevde vi at tekster ble fjernet og ødelagt. Nå er ikke dette et stort problem, og det er enkelt å finne synderen gjennom loggen, vel å merke dersom vedkommende har logget seg inn med sitt eget brukernavn. Det er likevel presserende at lærer holder et øye med hva som foregår på wikien også her.
Vurdering
I tillegg til det jeg nevnte om vurdering over, kan det by på utfordringer å vurdere hele prosessen fra begynnelse til slutt i arbeidet med en wiki. I sosiokulturell læringsteori legges det vekt på samhandling og at læring skape i et kollektiv. Ut fra dagens vurderingskriterier med krav til dokumentasjon og varsling når det skal brukes summativ vurdering, er det problematisk å la arbeidsinnsats, sosiale evner osv telle med i den summative vurderingen. Derfor vil ofte denne type vurdering havne i den formative vurderingen uten at det vil slå verken positivt eller negativt ut for karakteren. En annen problemstilling blir hvor vidt alle skal få samme karakter. Lager en klasse et produkt, er det tross alt helheten, det fellesskapt har oppnådd som er det endelige produktet. Hvordan skal helheten komme enkeltelevene til gode?
Valg av format
En wiki kan ha mange format, alt fra Wikipedia som mer eller mindre dekker all viten i hele verden til en lokal variant som tar opp et emne. Det fins en mengde wikier i dag som tar for seg norskfaget, deriblant en jeg selv har vært med å utvikle. Her er tre eksempler på Rogalandsbaserte wikier hvor jeg har vært involvert i den ene Jåtta, Sola og Svithun. Spørsmålet er om disse wikiene har særlig verdi for andre enn de som produserte innholdet. Viss en wiki ikke har egenverdi, bør en kanskje la være å opprette den, spesielt dersom en har den wikipedianske filosofien om samskriving og foredling av allerede eksisterende stoff i tankene. En ide ville vært å supplere f.eks Wikipedia med artikler om et emne eller videreutvikle andre wikier som for eksempel omhandlet norskfaget. Da kunne innholdet fått bedre kvalitet og man hadde ivaretatt tanken bak en wiki.
En annen problemstilling med hensyn til formatet er om wikien skal bygges ut over flere år. Jeg har selv erfart at ingen av de wikiene jeg har vært deltaker i, har blitt videreført i særlig grad. Det skyldes at få lærere har vært involvert slik at wikiene ble personavhengige. St Svithun vgs har laget en wiki som har 4 administratorer for hele skolen slik at fagene holdes under et redaktøransvar. Da blir det atskillig lettere å videreføre og involvere flere lærere. Det betyr i praksis, tror jeg, at skolens ledelse må initiere et ønske om en felles wiki. Ønsker en lærer å lage en wiki om et emne, må denne kanaliseres gjennom skolens wiki.
Nå kan undervisningopplegget mitt fort komme i kategorien nevnt over, men jeg har lagt vekt på at elevene skal produsere egne tolkninger av ulike retninger innen modernismen. Grunnen til at jeg valgte denne løsningen er at innhold som legges ut på nettet generelt bør være egenprodusert og unikt – en artikkel om ekpressjonisme er ikke nødvendigvis det. Derfor vil jeg slå et slag for ”one of a kind opplegg”, f.eks et lokalt forankret prosjekt der elevene i størst mulig grad nytter seg av flest mulig modaliteter slik at tekstene får en dynamikk som gjør de interessante utenfor klasserommet. Videre bør produktene elvene produser være basert på innhold elevene har produsert selv. Ellers kan lærer og skole komme opp i problemer knyttet til opphavsrett, noe som jeg for øvrig behandler nøye i siden om nettvett.
Nettsøppel
Et stadig økende problem på nettet er det jeg kaller nettsøppel. Det betyr wikier, blogger, hjemmesider, glostere osv som ligger ute, men aldri blir vedlikeholdt eller slettet. Jeg er selv ansvarlig for god del innhold på nettet som jeg ikke lenger klarer å holde styr på, enten fordi jeg har glemt at jeg opprettet sidene eller har glemt passordet. Det er viktig at læreren er sitt ansvar bevisst når en wiki blir opprettet av grunnene nevnt over. Søk på internett gir treff på en del "døde" wikier, spesielt dersom det søkes relativt smalt. Det resulterer i at elevene vil finne mengder av informasjon som kanskje ikke er oppdatert, men på den annen side kan en litt flåsete se på det som en øving i kildekritikk. Mange gamle nettsider får også døde linker, noe som for øvrig også er et problem på oppgående wikier. Det betyr igjen at det er viktig å oppdatere sidene kontinuerlig om man ønsker å bidra til verdens viten. Når lærer innser at nettsiden ikke lenger blir vedlikehold, må det påses at nettsiden blir slettet. Innholdet i linkene kan også endre seg, og da kan linken bli misvisende i forhold til intensjonen linken hadde.